Nykronet odelsjente

Jeg er ei nykronet odelsjente som har vokst opp på fabrikk. Jeg er altså mer vant til lukten av trelast og høvelspon enn hestesvette og kumøkk. Men litt erfaring har jeg med livet på en gård. Det var besteforeldrene mine som drev slektsgården, da jeg vokste opp, og der fikk jeg være med på både potetdyrking, kalving, lamming og sauesanking. Denne gården har mine foreldrene nå overtatt, og dermed har jeg nå blitt «odelstaus» som vi kaller det på Vefsning. Jeg setter stor pris på at mamma og pappa ønsker å ta vare på dette stedet som har vært arbeidsplass og hjem for flere generasjoner Daleng. Gården ligger på er en idyllisk plass med utsikt over Vefsnfjorden, og dit drar jeg så ofte jeg kan.

Det var altså foreldrene mine og deres foreldre som gjorde grovarbeidet, også når det gjelder min kjærlighet til naturen. Jeg er evig takknemlig for å ha blitt tatt med på turer fra jeg var en neve stor, og for å slekte på folk som syns det er greit med svarte render under neglene.

 

2016-05-01 14.14.52

Som «odelstaus» er det på sin plass å forberede seg på å ta spaden i egne hender. Dette finner sted oppå et tak midt i tjukkeste Oslo. Langt fra traktorer og fjøslukt, graver jeg i en parsell med rødmalte pallekarmer, som vi har fyllt med nermere 1000 liter  jord, som er fraktet opp med heisen.

Akkurat som på gården hjemme, har jeg masse flott utsikt, men nå søker jeg dypere innsikt, med mål om å bli lykkelig sjølberga.

Fra mars til mai fungerer leiligheten som drivhus. Her bor jeg og kjæresten min sammen med frøplanter som etterhvert vokser seg så store at det knapt er plass til oss.

Kjæresten min og jeg er også turkompiser. Vi elsker Oslo og nærheten til marka, og så ofte vi kan, pakker vi telt og månedskort, og tar toget ut i skogen. Enten for å fiske og sanke, eller bare vandre. Og når vi har ferie tar vi toget enda litt lenger. Til Børgefjell der vi kan frotse i uendelig vakker natur, både sommer og vinter.

Alt dette syns jeg er verdt å dele. Derfor ble denne bloggen til.

Først og fremst skal den fungere som en praktisk plantedagbok, som hjelper oss å huske hvor de ulike frøene er sådd, eller når fjorårets jordskokker ble gravd opp. Og så deler jeg fine opplevelser og praktiske tips og triks etterhvert som jeg får teken på jordbruket. Så håper jeg at noe av dette kan inspirere andre til å begynne å bruke jorden som jeg er så glad i.

Hilsen Marthe aka «Odelstaus»